Interessant

http://smp.no/article/20090724/NYHETER/618231306/1002

Fokus er viktig. Når ble fokus viktigst?

Svineinfluensa

Lurer på hvor mye avisene tjener på å bruke ordet "svineinfluensa" i en headline. Tipper det er flesk!

Etablert

For tre år siden var jeg vel lykkelig, ferdigutdannet og klar for en ny by med nye muligheter og nye studier ikke minst. Jeg hadde ingen preferanser av de menneskene jeg nå skulle ønske velkommen inn i livet mitt og gledet meg til å innta et anonymt ståsted særlig i de mer religiøse kretser.

Jeg har aldri følt meg mer velkommen enn det året der jeg ikke visste hvem noen var sånn ut i fra noe annet enn det jeg oppfattet gjennom samtalene.

Hvis det er noen jeg ønsker meg; må det være å få lov til å se og tenke på folk uten å måtte analysere meg gjennom en skapt maske. Hadde vært digg!!

Liker

Det mest fascinerende med å være på ferie på hjemplassen er følelsen av å være hjemme. Følelsen av å kunne våkne og vite at i dag så har jeg 1000 ting jeg kan ta meg til men jeg trenger i prinsippet ikke å gjøre noe. Forventningene om at jeg skal hjelpe til og den positive responsen når jeg hjelper til. Smådiskusjoner rundt uvesentlige detaljer, kommentarer som setter hverandre på plass og følelsen av å være uten å måtte prestere. Det er behagelig men likevel et lite vakuum.

Det er ca 7 år siden jeg flyttet her i fra. De første somrene var som før men nå merker jeg at det er lenge siden jeg har bodd her. Det er faktisk forandret og folka som jeg kjente er ikke der de brukte å være. Det er helt greit det. Livet er i endring og nå er en ny tid for meg.

Og selv om de nostalgiske tankene og følelsene skyller innover så vet jeg at greater things has yet to come =)

Overværelse

For en tid tilbake overværte jeg noe som jeg lett kunne vært foruten. Det handler om mennesklige relasjoner, noe av det jeg liker å skrive om, fordi jeg tror at relasjoner i ytterste konsekvens har stor betydning for mitt og andres behag og ubehag på denne kloden (som folk har kalt den tidligere)

Jeg opplevde samtidig lite liv, lite ånd og tomme ord om vår Herre. De som ytret noe ytret uten ånd. De ytret med en annen motivasjon enn å hylle både han der oppe og mennesket selv. Den ytrende hyllet sine egne ord. Kombinasjon av ord var velvalgt ut i fra hva en opplever som "riktig" og "dannet".

Det var rett og slett som en scene fra et Ibsen drama.

Lite ble sagt om hva som faktisk rørte seg. Jeg ble ikke grepet av stundens alvor eller av det som på utsiden viste seg som den vakreste kjærlighet. Det var dødt.

Jeg ønsker for all del aldri å være en del av et skall som er på den tykkelsen. Jeg priser meg selv lykkelig for at jeg ikke trenger å tro på en Gud uten liv, for at jeg ikke trenger å tro på mennesker som forkynner ut i fra et dødt perspektiv. Takk Gud for at du har vist meg hva som er ærlighet og kjærlighet og takk for at du har vist meg menneskers tukleri med begrepene!

Jeg kommer derfor (dessverre?) alltid til å fortsette med å påpeke utrettferdighet, død og ikke minst vranglære! Selv om det koster meg ansikt og mennesklig status!