Kul

Kulhetsfaktoren

I positivetetns ånd, tenk hvis alle kunne slutte å prøve og være så kule. Da tror jeg vi hadde fått en bedre verden!

Folk hadde sagt det de mente fordi de mente det, ikke for å passe inn i en eller annen idiologisk retning
Folk hadde hatt gode venner fordi de likte å være med de, ikke fordi de prøvde å passe inn i en kul nok gjeng
Her kan listen bli uendelig lang. Stopper på de to viktigste tingene jeg da

Apropos positiv

Jeg var på Beyoncé-konserten i går. The Mrs Carter Show. Jeg har vært Beyoncéfan i en årrekke og hun blir bare bedre og bedre. Jeg har noen få ord jeg bare må utrykke om henne!

Dama representerer så mye mer enn resten av popbransjen og den musikkulturen

* Hun synger helt nydelig live! Hun har en fantastisk stemme som ikke er kopi av noen. Hun er Beyoncé
* Få danser så bra som henne, det er nyskapende!
* Hun er så utrolig vakker, men likevel spiller hun ikke på sex på den vulgær måte. Samtidig omfavner hun det å være kvinne og de positive sidene ved dette
* Hun er en kunstner og perfeksjonist. Det er kvalitet i musikken hennes, samtidig som den er utrolig fengende.
* Ingen kan måle seg med henne som artist
* Dama motiverer folk til å være fornøyd med seg selv, og samtidig være en så bra versjon som mulig av seg selv.

Skal kjøre en litt mer positiv linje

Stort sett har jeg vært litt kritisk til nå. Det er nok en utfordring å ikke være det. Derfor skal jeg gi meg selv en liten utfordring. Skrive en positiv tweet (altså en kort bloggoppdatering) hver dag ,hadde jeg tenkt å skrive, men vrir meg på hver uke. Starter i dag

!"Å ligge i senga, kl 21.15 - chille, surfe og spise yoghurt med müsli"

Så kan jeg gjøre det om til en rosablogg " Slapper av i den deilige king size senga mi, med en herlig sunn kveldssnack- yoghurt med bær fra norske skoger og hjemmelaget supersunn müsli"

-Så lenge varte den ukritiske positive spiriten.

Og jeg som trodde jeg var bedre enn som så, får prøve igjen i morgen.

Flere tenåringer i politikken!

Hvor vanskelig må vi gjøre enkle ting?

Jeg var en tenåring med opprør mot voksne. Særlig de voksne som hadde en slags autoritet i et system. Lærere, politikere, ledere.. Jeg lurte ofte på hvorfor man måtte gjøre ting så komplisert. Hvis en medelev hadde det kjipt, hvorfor kunne ikke helsesøster bare gripe inn? Hvorfor måtte hele klassen bytte yndlingslæreren, bare fordi èn elev var dust mot henne. Hvorfor skrev slet jeg meg gjennom løkkeskriftboka med senebetennelse på senebetennelse (det siste er løgn, jeg elska den boka).

Nå er jeg på andre siden. Jeg blir konfrontert av ungdommene. De konfronterer meg ofte med vanskelige, gjerne filosofiske spørsmål, som hele tiden sentrere rundt tematikken: Hvor vanskelig trenger vi å gjøre enkle ting? De stiller spørsmål som burde vært på stortinget, i spørretimen. Jeg tror sannelig ikke en eneste politiker hadde klart å svare skikkelig på det, uten å måtte bruke masse fagterminologi som hadde utsatt ungdommen for ekstremt hersketeknikk.

Klart ser vi sammenheng mellom politikk og erfaring. Samtidig virker det som om når man bikker en viss alder, et visst utanningsnivå, en viss status, så kan man ikke lengre snakke rett fra levra. Man pakker alt så godt inn at man bare sitter igjen med en løk-kjernen og selve saken eksisterer ikke. Alt blir konseptbasert, noe man bl.a kan se i kristne ungdomsorganisasjoner som skal forkynne budskapet om Frelseren, men som opptrer som popstjerner. Men som kristne voksne foreldre svelger man det rått, for merkelappen er tross alt "Kristen". Men det var en digresjon.

Arbeiderklassen i Norge, som har for tradisjon å være litt frittalende og direkte, er stort sett representert som sinte Frpere uten særlig integritet. Trenger vi ikke flere som tørr å være mer direkte. Så direkte som bare frustrete tenåringer kan være. Nå tenker jeg ikke på typiske elevrådsrepresentanter fra møblerte hjem på vestkanten, som allerede har skjønte de sosiale og språklige kodene, eller den typiske hersketeknikken som eksisterer innenfor denne retoriske disiplinen. Blir det bedre av at man sitter i undgomsråd i bydelen og snakker når det ikke når opp til 1.linje? Eller skal vi vente til de blir gamle og skolerte nok før de presenterer saken sin?

Kropp utseende og klær

Abercrombie & Fitch har igjen fått søkelyset rettet imot seg, denne gangen fordi det blir hevdet at kleskjeden kun ønsker at tynne og vakre mennesker skal kle seg i klærne deres.

Til tross for at omkring 67 prosent av den kjøpssterke befolkningen i USA bruker størrelse 14 lager, lager, som kjent, ikke kleskjeden sin kvinnekolleksjon i størrelser over large eller bukser i størrelser over 10.

Nr 1: Kan ikke folk bare la de som er heelt oppslukt av mote og klær leve sitt eget liv? Det er snevert fokus uansett, jeg lar meg ikke sjokkere over at de som driver med buisness på det her "hellige utseende" ikke bryr seg nevneværdig om diskriminering av kropp/utseende osv.

Nr 2: Hvis man først skal inn i en slik banal og intetsigende diskusjon: En slank/tynn person er ikke automatisk vakker/pen bare fordi han/hun er tynn/slank.

Enjoy

Det smarteste jeg har hørt på lenge!

Dette er startskuddet for en ny og mer moderne styring av offentlig sektor. Stortinget kan ikke vedta hva som er smartest på hver arbeidsplass. Derfor må fagbevegelsen og ledere rundt om i offentlig sektor nå ta opp denne hansken. Offentlige tjenester skal utvikles, forbedres og styrkes gjennom ansattes kompetanse, gjennom læring, gjennom bruk av forskning og nytt utstyr – ikke gjennom naive, lett testbare mål.


http://www.nrk.no/ytring/test-nasjonen-1.11012299

Får vondt i magen når en kvinne sier ord som at et barn har avvik. Høyrekjerring. Får lyst å si at slike ting som du sier er avvik! Fuck deg. Faktisk!