mandag 15. juni 2009

Lysnovember

Fant et mer betegnende ord for juni. Lysnovember. Like kaldt som i november men lyst. Bruker hansker og ullhals og fleecejakke.

søndag 14. juni 2009

Alle kan klare alt

Jeg husker da jeg innså at jeg faktisk kunne klare alt-hvis jeg ville. Jeg tror nemlig at alle kan klare alt, så lenge en får god nok veiledning. Men jeg er fullt klar over at ikke alle kan bli like god i alt.

Jeg vet at jeg har lært utrolig mye forskjellig. Og jeg har blitt ganske god i mye forskjellig. Sykt god egentlig. Samtidig så ser jeg ikke nødvendigheten til å holde på med det jeg har blitt sykt god i når jeg har blitt sykt god. Så da har jeg gitt meg, og begynt på noe nytt.

Lurer på om det kan ha sammenheng med at jeg kjeder meg lett. Jaja, image er ikke noe for meg. De varer så kort, og det er så styr å bytte de ut! Eneste image jeg har holdt på er at jeg hater å bære tunge ting. Jeg takler ikke å bære planker, jeg orker ikke å bære jernstenger ol. Og det imaget skal jeg holde fast på!

Hanne Nabintu Herland

http://www.dagbladet.no/2009/06/11/nyheter/krf/polititkk/valg/innenriks/6669614/

Folk er forskjellige! Det skal være snickers og twist! Lurer fortsatt på hvilke motivasjons"faktorer" som styrer folk! Særlig Hanne!

onsdag 10. juni 2009

Kroppsfokus del 2

ENkelte mennesker klarer å ha et entydig fokus på seg selv og sine aktiviteter. Dette handler også om fokuset som ikke strekker seg så mye lengre enn forrige blogg.

En fronter seg selv og sine dagligdagse beskjftigelser på en måte som gjør at en bare vil framheve seg selv. Noen har kanskje ekstreme "bli sett" forventninger til samfunnet rundt og tror kanskje at alt her i livet handler om en selv. 

En klarer forøvrig likevel å lage sine egne problem og få andre til å fokuser på dem! Men det beste er hvis andre annerkjenner ens suksess! Herrlli for en problemfri verden en klarer å skape seg!!

mottoet blir: la oss bare droppe å tenke på alle de som er der ute, fordi dem bor så langt unna uansett... ehm

Kroppsfokuset


Alle måneder har sin sjarme. Det er rart med det. På samme måte som motemagasinene speiler fokuset gjør også facebook dette. 

Det er juni nå og joggere og trimmere tyter ut fra alle kanter. Det mest komiske er at kroppsfokuset har tatt over alle fokusene. Og ikke minst alles fokus. Det føles ut som om uansett hvor jeg snur meg så er det noen som mener noe om sin egen eller andres kropp som utelukkende er negativ. Hvordan klarte vi å komme dit at vi bokstavlig talt ikke klarer å se lenger fram enn vår egen nese? 

Det verste er at jeg føler at ordentlige reflekterete voksne mennesker også har det fokuset!! 
Jeg er sikker på at de fleste tenker at dette angår ikke meg; men da vil jeg spørre deg: hvordan klarer du til en hver tid å fortelle om at du har trimmet i dag(les: fb statuser) og hvordan klarer du å løpe på 3dmøllen på 3t eller et annet senter og seriøst vurdere andres kropper? Hvordan klarer du å se ned på deg selv når du ikke har trimmet nok? hvordan klarer du å se ned på andre som ikke har trimmet nok, og hvordan klarer DU å SE OPP til de som bruker hele livet sitt på å trimme for å se fit ut!!!????

Jeg lurer på om personer hadde blitt lykkeligere hvis vi kuttet ut å snakke om alt som hadde med kropp å gjøre. Kanskje hadde vi ikke hatt særlig spiseproblemer eller overvekts problemer. Kanskje hadde vi klart å snakke om helse framfor karbohydrater. Kanskje hadde vi sluppet kommentarer som oppleves rasistiske for de som opplever at de (ja for det er mange som ikke ser på sin egen kropp med "riktige" øyne) er litt for tynn eller litt for tykk. 

For meg blir det implisitte gruppepresset vedr. ens egen og andres kropp enda mer slitsomt enn det direkte. Språket har virkelig blitt fattigere etter at fiber, lindberg og idealvekt ble en del av det. 

Motebransjen derimot, de er rike! De blir rikere og rikere på andres u-helse-tiltak. På samme måte som med alkohol og tobakksindustrien! 



fredag 5. juni 2009

Problem

Det er alltid så spesiellt når det gjelder eksamensfri. En venter på eksamenskicket og opplever at alle de vonde problematiske følelsene kommer av det faktum at du må fokusere på et begrenset pensum dag ut og dag inn.

"Bare jeg blir ferdig med den eksamen der så blir livet så mye....." Hvor mange ganger har jeg ikke tenkt det. Eller generellt hver gang jeg har et problem så tror jeg at gresset er saikomye grønnere på andre siden. Men i stedenfor så kommer et nytt fokus å avløser det gamle problemfokuset.

I dag for eksempel så var det sykkelturen i motvind som tok fokuset mitt. Steine så slitsomt det var. Det var ikke så veldig lang tur men det opplevdes som et hat!! 

Nei en må vel lære seg å leve med disse såkalte problema som gjør dagene så ufullstendige og innperfekte. Det er nå det som er tipset fra de fleste. Gud for eksempel han nærmest oppfordrer oss til å leve litt på grensen til det ubehaglige. for eksempel tanken på nøysomhet og ydmykhet. Når en lever sånn så får en virkelig oppleve gode dager som er uavhengige av ytre omstendigheter. En lærer seg å leve med de større og mindre problemene og lar seg ikke styre av det fysiske og det impulsive.  

Det er fine ord han kommer med, og en tenker lett på hvor fine ordene er men tenker kanskje ikke så mye på hva det betyr i livet. Jeg tror det betyr at jeg ikke skal bli litt neffor når jeg sykler og opplever hatstanken. Jeg skal heller le litt av meg selv og smile for at jeg får lov til å sykle på en flott sykkel med gode varme klær og i en flott natur!!

Han er ikke så dum han.


torsdag 4. juni 2009

Eksamensfri

Har aldri vært så hærlig å være ferdig med en eksamen før! Takk for det!!