Imponerende

Jeg må si en takk til alle dere som jobber på sykehus og med syke folk! For en innsats!! Og for noen nedturer dere må takle! Jeg jobber jo selv med ungdom og det er mye som skjer der også. Men vi ser jo i de fleste tilfeller en framgang. Vi ser på mennesker som er på vei og i utrolig mange tilfeller ser vi noe positivt som skjer. Derfor vil jeg takke alle dere som jobber dag, ut, dag inn på et sted der framgang og tilbakegang er like stor del av hverdagen! Dere er en inspirasjon for resten av oss!

Å snakke om noe

Det å snakke sammen er en utfordring. De fleste kan man snakke med om mye. Nå er snakking et relativt stort begrep som handler om en identitet. Det er også mange situasjoner man kan referer til.
Nå er det å snakke til alle som er inn. Det er særlig blogg og selvrealisering, mote-som i se ned på umote, penger og makt som gjelder. Åhhh men det var jo det samme som gjaldt i AtHen når sokrates hang rundt. Greit nok
Men hvorfor er man ikke ærlige i det minste? Når man snakker sammen så kan man jo i det minste være ærlige. Når jeg leser på blogger og artikler så leser jeg ofte kommentarene fordi det er der man finner ærlige svar. DA kan man være anonym og skrive det man vil. Men gi meg no en femmer, hvordan klarer man å være så utrolig frekke på nett og skriftlig når man muntlig smiler og ser på hverandre og alt virker "tilsynelatende" bra. Greit det er sykt mye usakelige kommentarer på alt mulig rart. Rent underholdende kan det være å lese de whitetrashytringene som kommenterer den ene digresjonen etter hverandre. Kommentarer uten saklige argument og ressonementene minner mer om en hønseflokk uten hane eller haud..Man har jo endel undervisningsmateriale å gå etter da! "lær av andres feil"- prinsipper. Men når man snakker så kan man jo komme med en motkommentar! åsså får man slutt på alle de derno unødvendige missforståelsene. Man kan snakke ut om komplekser meg her og komplekser meg der. Så fremt ikke motstanderen er heilt kake da.

Flaxidaksi at united bakeries er i nærheten da, sa brura

Bussturer for å få blandaskoler

-sånn fargemessigsett
For å si det på en enkel måte: Ikke danske elever blir kjørt i buss til hvite skoler. Norge også ønsker å gjøre dette. For at barna skal lære norsk bedre. Hvorfor busser man ikke de hvite?

Han er enig i at det ikke er rettferdig at de kun er foreldre på den siden som må sende barna med buss, men sier det ikke hadde gått an å gjøre det på noen annen måte.

- Danske foreldre ville satt foten ned. Bussing er ikke ideelt. Hvis det er noen som kommer opp med en bedre løsning til hvordan vi skal gjøre det, gjør vi det i morgen. Så lang er dette det beste vi har, sier rådmannen. (hentet fra vg.no)

-men vi gjør det for intergeringens skyld. For likestillingen.

Frekkaser

Huff det slår meg av og til at jeg faktisk ikke alltid var så hyggelig selv når jeg var ungdom. Eller det vil si, at jeg var skikkelig ungdom. Jeg tar meg i å vite hvem alle de alle visste hvem var og de som var anonyme de aner jeg fortsatt ikke hvem er. Altså jeg har et vagt minne om noen når jeg ser et bilde, men kommer liksom ikke helt på hvem det var. Nå ser jeg ikke for meg at så veldig mange fra den tiden vet hvem jeg er heller! Jeg utmerka meg vel ikke mer enn at jeg enten gikk med jakke overalt, eller at jeg ikke gikk med jakke i det hele tatt. Også hadde jeg striper i håret. og det ble vel kommentert. Har også hørt at jeg er blitt referert som "ho som synge"-jeg gikk jo i kor, noe ingen andre gjorde, vertfall ikke som ungdommer.

Men når man nå observerer ungdommer-eller barn da, så ser man jo de samme tendensene. Noen er framme i lyset til enhver tid, mens noen knapt ønsker å høre navnet sitt. Jeg håper jeg kan få tak i tips til hvordan jeg kan hjelpe de her til å se hverandre. Ukesn sosiale mål o.l er jo lurt men det må jo liksom komme fra de selv. De må komme på at det er viktig.. En nøtt å knekke herre her.

Er jo ikke som om det ikke er sånn ellers. Det er jo en haug av folk som vil fram i lyset til en hver tid. Enten som sanger, gitarist, taler, danser, skuespiller, realitystjerne osv. For når noen vet hvem en er, da er man liksom noe mer og man glemmes ikke.