lørdag 28. november 2009

"Som om e sku sagt det sjøl"


Forhistorie: Stiansen (Hellstrøms kokkekollega) kritiserer hans pedagogiske framtoning. Hellstrøm er ikke med på å skape et attraktivt bilde av yrket for unge potensielle søkere. Senere kommer han fram til andre faktorer som han tror tar stor del i skylden.

Må få tilbake stoltheten

Han skylder ikke på Hellstrøm for hele denne utviklingen. Det handler ikke bare om kokkeyrket heller.

I Norge har vi et usunt fokus på teoretiske fag, det er liksom bare de som gjelder. Vi må få tilbake stoltheten for håndverksfagene. Jeg får respekt for en som kan faget sitt, uansett fag. Det vil alltid være behov for folk som utøver praktisk håndverk, sier Stiansen.


Utdrag fra artikkel hentet fra Adresseavisa

http://www.adressa.no/kultur/article1416391.ece


fredag 27. november 2009

Politisk eller personlig

Uansett om du har et personlig problem med noen eller tror at roten til alt ondt ligger politisk så har man uansett et problem.

Hva om man bare tok ansvar selv og ikke overlot det til alle andre.

Men det får man ikke mulighet til. Fordi i demokratiet så ligger ansvaret hos alle. Og da kan ikke en idealist gå inn å bestemme noe selv om det er til fellesskapets beste. Han kunne jo komme på å misbruke den makten. For mye vil jo ha mer. Det er noe alle vet.
Da vi kom fram til at demokratiet fungerte så var det meste optimalt. En generasjon som opplevde ekstremt sterk sentral styring fikk lov å bestemme! Det er jo ikke noe som føles mer fantastisk.

Utfordringen er å overføre denne entusiasmen til en generasjon oppvokst i et demokrati som faktisk ikke ser motivasjonen med å påføre seg selv "arbeid". En kan jo bli overarbeidet av alt ansvaret. Få M.E og sånne nye utmattelsesykdommer. Hva skjer nå?

Kanskje visst en ikke hadde brukt energien på å skape en slags forsvarsmur rundt egne handlinger og oppførsel så kunne en brukt energien på å skape et bedre samfunn/kultur/verden for de rundt seg. Problemer skapes av å forvente noe av andre, men problemer løses ved å fokusere på hvordan en kan løse noe for andre.

(Ønsker du sikre dårlig livskvalitet for de rundt deg så bør du aldri tilgi en en "ondsinnet" handling. Eller tolke alt som ondsinnet. Det å kaste sprit på bålet. Drama. Så slitsomt ønsker ikke jeg å ha det)

Politisk eller personlig samme sak av to sider.


tirsdag 24. november 2009

Lysnovember


Var i juni. Nå er ekte november her. Det er en dyster måned på mange måter. De fleste er litt dystrere på denne tiden. Mørkt når jeg står opp og mørkt når jeg kommer hjem fra jobb. På jobb er det også litt stressende. Ikke fordi vi har fått mer å gjøre men energien siger raskere og raskere ut. En skulle jo ha trent litt mer for å få energinivået opp igjen men da er man brått forkjøla og dessuten er det for mørkt for meg til å gå rundt i skogen. Treningssentrene er faktisk litt for dyre syns jeg. Så nå går alt i sirkel.

Akkurat som denne reportasjen; den har sirkulert litt for mange ganger, i ulik kontekst og form:
men bildet(over) bestemte de seg for å ha som gjenbruk.

Deilig å tenke på at det bare er en måned til jul som jeg ivrig reklamerte foran 18 barn der 2 av de ble begeistret mens de andre så litt dumt på meg. Og en uke til advent! Men det skal alle være med på! Jippi! =)



lørdag 14. november 2009

Nokon


Kom ikkje med heile sanningi

Kom ikkje med heile sanningi,
kom ikkje med havet for min torste,
kom ikkje med himmelen når eg ber um ljos,
men kom med eit glimt, ei dogg, eit fjom,
slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
og vinden eit korn av salt.

Olav H. Hauge


Fordommer

Jeg har fordommer. Dette skyldes ikke tanker rundt det ukjente men erfaring med det kjente. Erfaringer som stadig bekrefter fordommene mine.

Jeg husker når jeg var yngre, da ønsket jeg å være ulike andre mennesker. Jeg drømte om hvordan det ville være å være en annen person for en dag. Særlig en slik derre vellykka ungdom som alle likte. Hvordan det opplevdes. Så brått så gikk det opp for meg at det hadde ikke noe å si hvordan jeg så ut eller hva jeg drev med eller hvordan jeg snakket eller hvor mye penger jeg hadde. Det handlet bare om følelser jeg hadde inni meg. Og de følelsene var det jo i bunn og grunn jeg selv som kontrollerte. Ikke de rundt meg.

Fikk et godt tips en gang; Hvis du dropper å se opp til noen så er det mindre sjanse for å se ned på andre.

Jeg tror nemlig at alle kan få til alt men at alt ikke er like interessant for alle å få til. Der vil alltid være marginale forskjeller pga dna osv men det spiller mindre rolle.

torsdag 12. november 2009

Legevisitas - en maktsjuk akademikers skjulested

Det va nå en dag e var en liten tur på legen. E renner sjeldent ned legekontor. Ikke fordi e har en fobi av noe slag. Men fordi e syns det er kjedelig og dessuten så skal det litt til før jeg gidder å bruke penger på sånt. Så jeg er det stort sett når jeg er akutt behov for medisin. I vår gikk jeg til en fantastisk lege. Men på grunn av flytting måtte jeg bytte lege.

Jeg var på legen for ca en mnd siden pga noe "akutt" om man kan kalle det noe slikt. Ikke noe alvorlig altså men noe som trengte rask behandling. Denne mnd tenkte jeg å ta et rutinebesøk og kom inn med blanke ark for å skissere mine problem. Når jeg fortalte hva som var i gjærde anklagde han meg (implisitt men ekstemt tydelig for en retoriker) for å ha unnlatt informasjon ved forrige legebesøk. Jeg ble forfjamsa og svarte noe litt småbarnslig og unnskyldte meg. Men skjønte etterhvert raskt hva som var i gjerde. For det sluttet ikke med det. Han anklagde meg for ditt og datt og ble jammen bevisst utsatt for den verste hersketeknikken jeg har vært med på på i nyere tid! Jeg svarte profesjonelt og høflig på spørsmålene og for hvert slag så hadde jeg språkskjoldet oppe og det virket som om han ble lamslått hver gang, han vart jo så taus! Hans kunnskaper rundt dette spesifikke skjoldet hadde rustet.

Det slår meg igjen hvor utrolig makt språket vårt har. Fordi jeg kjenner flere språklige rutiner blir jeg ikke satt ut eller føler jeg meg ikke så veldig dårlig når en "akademiker i dette tilfelle en lege" bruker meg som middel for å tilfredsstille et eller annet uboosta ego. Then again; på det legekontoret jeg benytter meg av er det jo flust av de som ikke kjenner til det norske språkets hemmelige insinuasjoner. Så en kan godt si at Norge er et demokratisk land for de som kjenner alle systemer. Men fader så tar vi jammen bare vare på de som har mulighet til å ta vare på seg selv. Gleder meg til vi får en ny Robin Hood i Norge! For han er fraværende!!

Og for å sammenfatte innlegget: hun i skranken ble paff når hun skjønte at skolen jeg jobber på var arbeidsgiver og ikke min utdanningsinstitusjon.

Det er nesten mer fristende å dra tilbake og verbalisere tilbake nå enn å skifte lege men jeg kommer nok til å gjøre det sistnevnte ja.
Tufsedufser! !



mandag 9. november 2009

GULL GULL GULL


Når e dro på Ullevaal trodde Ingen at det var mulig.
"Molde har jo utrolig tekniske spillera" og "de ligger jo på toppen av tippeligaen". "Dere har virkelig ikke sjanse"
Det var ikke noe problem å se at moldespillerane hadde god selvtillit og det må de jo ha. Men med Lindegaard i stallen og gode gamle Årøy og Skiri og ikke minst resten av laget så klarte vi det! Vi klarte det!! vi VANN FADERULLANDE DE ME GULL!!!!!!! VI E NORGESMESTERA!! IKKE BARE I BØLGEN MEN I FOTBALL!!!!!!!

Moldespillerane scorte ja, e så dem rett i øynene og de hovererte og gliste når måla kom inn. De var så antijantelov at det var kvalmt. Også lo de liksom litt, de lo av at vi heia på Ålesund. Som om Ålesund var mindre verdig. Det teiteste var at når Molde hadde scora det siste målet så stillinga ble 2-1 så la de seg ned, tre av spillerne! De la seg ned på bakken. Og når lang nok tid hadde gått så spratt de opp og gliste med samme glisa som de hadde når de scorte. De sa liksom "haha dere har tapt". Det e nettopp de tryna der, det er så verdt det! å se de tryna økte min fotballopplevelse! Da skulle vi vertfall vinne! Og fy feite takk for Lindegaard! Han er helt fantastisk!! herre min hatt for en målmann!
vi vant med 1 mindre spiller på bana!
vi vant uten å filme
vi vant selv om vi ligger langt nede på tabellen
vi vant selv om alle trodde vi sku tape
derfor smaka seiern så sykt bra!!

så tusen takk til alle dåkke som ikke hadde troa på AAfk! Nettopp den mistroa gjorde ikke bare at vi vant gullet, men det var det som gjorde følsesane så utrolig store!
Den fotballopplevelsen jeg hadde når jeg stod på Ullevaal den 08.11.09 er helt uslåelig!!