Jeg husker når jeg var yngre, da ønsket jeg å være ulike andre mennesker. Jeg drømte om hvordan det ville være å være en annen person for en dag. Særlig en slik derre vellykka ungdom som alle likte. Hvordan det opplevdes. Så brått så gikk det opp for meg at det hadde ikke noe å si hvordan jeg så ut eller hva jeg drev med eller hvordan jeg snakket eller hvor mye penger jeg hadde. Det handlet bare om følelser jeg hadde inni meg. Og de følelsene var det jo i bunn og grunn jeg selv som kontrollerte. Ikke de rundt meg.
Fikk et godt tips en gang; Hvis du dropper å se opp til noen så er det mindre sjanse for å se ned på andre.
Jeg tror nemlig at alle kan få til alt men at alt ikke er like interessant for alle å få til. Der vil alltid være marginale forskjeller pga dna osv men det spiller mindre rolle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar