Hissigpropp

I dag stod jeg opp til skikkelig rett tid (før kl 7) og gjør mine vanlige morgensrutiner, som min samboer så lett observerer at jeg tusler inn på kjøkkenet, åpner verandadøra (for å går som en zombie inn i dusjen og kommer ut som et våkent menneske! 

Jeg ble sittende litt for lenge med årninga mi foran pcn å fikk bittelitt smådårlig tid. Er skikkelig treig til tider! men så fant jeg ut at det jeg skulle gjøre i dag ikke kunne gjøres fordi jeg manglet arbeidsoppgavene mine og fikk de ikke! aaaaaa så sur jeg ble. Det værste var at de arbeidsoppgavene mine var på et sted der en person som jeg kjenner godt befinner seg så jeg lot det gå utover den personen. 

Min stakkars samboer turte så vidt å snakke til meg mens jeg kjefta i telefonene. Vi er ganske forskjellig når det kommer til temperament jeg og samboern min. Jeg har et enormt følelsespekter når det kommer på den siden av skalaen og noen ganger så må jeg bare få ut frustrasjon gjennom å være sur og kjeftete. 

Poenget er at jeg er lei for det. Sorry til du som fikk den kjeften. Du fortjener det minst av alle i verden men har sikkert fått det mest av alle i verden! er skikkelig skikkelig glad i deg og tusen takk for alt du gjør for meg!

FB - det handler om å være flinkest

I løpet av 2 år tilbringer jeg likemye tid på pcn som jeg tidligere gjorde med tlf. Fb erstatter sms for meg. Det er mye mer praktisk,tilgjengelig og enklere. Jeg får tak i de jeg vil til enhver tid og de kan svare når de vil. 

Fb er forresten endret, nå kan vi se alles statuser og kommentere de. Nå skal jeg ta en antropologisk pseudoanalyse; vi vil bruke minst mulig til på å få vite mest mulig og flest mulig. Statusen til folk gir et bilde av hvem gjør hva og hvem de er, eller ønsker å framstå som. Mange skriver om hvor flinke de er til noe, særlig trening og sånn.

Kan godt skrive om hvor lett påvirkelig jeg er og hvordan fb hjelper meg til å få fordommer på folk, hvordan fb får meg til å tro at noen er sånn eller sånn. 

Sku ønske jeg kvitta meg med den, men har fått et lite avhengighetsforhold til den. Æsj -  det suger at jeg ikke er flinkere til å være flink. 

Provoserende

Noe jeg har tenkt lenge på er hvor utrolig tabloid nyheten har blitt. Journalistene går tett innpå folk og prøver å finne ut alt negativt som finnes om folk. Vi lesere åpner øynene og ser på hverandre med "forskrekka" blikk over hvor "fæle" andre mennesker kan være! Vi får ingen forhistorie, vi får ingen innblikk av personens tanker, meninger. 

Hva om dette hadde vært oss. Hva om noe faktisk så hva vi gjorde, hva vi tenkte og mente. hva om de irriterende journalistene hadde vært tilstede hver gang vi snakket! Vi har så mye dritt at vi ikke aner det selv.

SIer dette en gang for alle: Gi bæng i å kritisere så himla mye! La være å ha en subjektiv sterk mening om en person du overhodet ikke kjenner. Da hadde kanskje vi fått slutt på ekstra nyhetskanaler og kjedlige realityprogram og heller konsentrert oss om VIKTIGERE saker!

La oss si; alle sultkatastrofer, epedimier, folk på gata som faktisk trenger å bli fokusert på! 

Så til alle nyhetsreportere: Gi meg kvalitet fram for kvantitet! Er sååååå lei av å høre om hvor feilbarlige alle andre mennesker er! 

VeNneR

Hva hadde du svart hvis noen hadde spurt deg "Hva er det som gjør noen til en god venn?"

Som på så mange andre litt diffuse utgreiningsspørsmål så finnes det faktisk fasitsvar. Disse fasitsvarene har stort sett med forventninger å gjøre. Flere jeg kjenner ville nok svart; lojalitet, ærlighet og pålitelig. Dette er viktige verdier i det norske samfunn generellt. I alle fall snakker vi om de, og om noen skulle komme til å finne ut at vi har brutt en av disse tre egenskapene setter vi opp en forsvarsmur som ingen kan trenge gjennom (jeg gjorde fordi jeg ..ditt og datt). 

Jeg mener at en god venn er en som ikke anklager meg for noe. Ikke prøver å legge skylden over på meg for noe som helst. Denne vennen har allerde tilgitt meg når jeg har brutt en av de store "venneverdiene". En god venn forventer ikke noe, og krever ingenting i gjengjeld. Den gode vennen er der uansett om jeg ikke har sett ham/henne på lange tider. De krever ikke noe annet enn at jeg får være meg selv. De forstår meg, og forsvarer meg. Om de har et problem så sier de fra til meg og forklarer sine ønsker rundt mitt engasjement i sakens annliggende hvis jeg ikke har klart og se det selv. Jeg for min del føler at de faktisk gjør livet mitt enklere å leve. 

Jeg er faktisk så heldig at jeg har slike venner. Flere av de=) De har jeg tenkt å beholde!

 Så til alle dere som nevner ærlighet, pålitelighet og lojialitet; disse orda er null verdt om en ikke klarer å gjøre hverdagen litt bedre for hverandre. 

 

Våren i Trondheim

I *matpakkestaden kommer våren i rykk og napp. Facinasjonen over kontrastene mellom høyden vs lavlandet er vanskelig å beskrive, jeg skal likevel prøve å gi dere et konkret eksempel på hvordan det kan være å bo nettopp der jeg bor nå til dags.

Jeg opplevde noe snedig (som trøndere så ofte sier) i dag på vei til jobb. Jeg tok ut sykkelen fra sin vinterplass i kjelleren, pumpa luft i dekka og sykla forbi en dame som dro en hjemmelaga pulk etter seg.  

Det sier vel sitt. OM du ikke skulle skjønne det les historien en gang til. (HINT:sykkel vs pulk)

*matpakkestaden=betegnende ord for trondheim by. Kanskje skriver jeg noe mer om dette ved en senere anledning.

Være seg selv mest

Enkelte folk får jeg mye energi av å være sammen med. Jeg kan ikke sette fingern på hva det er eller hvorfor det er sånn. Det finnes såklart elementer jeg kan referere til og verbalisere, men storsett munner det ut i at jeg får en god følelse av å ha vært sammen med disse menneskene, og jeg oppdager at jeg er i besittelse av denne følelsen rett etter den sosiale aksjonen er over=)

Den motsatte settingen er mye enklere å beskrive. Det er når jeg går fra noen og føler at jeg

1) har gjort for mye utav meg og føler at jeg har "vært meg selv for mye" dvs at situasjonen stort sett har vært litt anspent når jeg har vært tilstede. Kanskje følt på at jeg ikke passer inn, eller er god nok bare med å være meg selv og ha mine meniger. Det handler ikke om å være uenig, men det handler om hvordan jeg opplever at vi "behandler hverandres uenigheter". At noen sitter taus og ser litt rart på meg etter en diskusjon gjør at jeg føler jeg har sagt noe feil. For all del hvis du er uenig så si det! ikke insinuer det! Det gjør at du "hever" deg over meg og gir meg en følelse av underdanighet. Det verste som finst er å ikke kunne få lov å forsvare seg. Og nettopp gjennom denne insinuerende hersketeknikken opplever jeg at du syns jeg er et intetanende null med altfor krasse og ærlige meninger!


2) at jeg sitter passiv i for eksempel en sofa og ikke deltar i samtalene. Stort sett skyldes det uinteressante temaer om mat som er usunn, og koppesett. Jeg HATER å snakke eller dvs høre om ulike kaffeservise. Det er virkelig ingenting som fascinerer meg med keramikkgreier en drikker av. Nettopp folk som får meg til å tenke på koppesett gjør at jeg går i fra deres selskap og bare tenker på hvor bortkastet mitt nærvær var.

Takk for at jeg har gode venner! Takk for en kjekk helg! Takk for at jeg har en utrolig bra kjærest!!

I dag

Jeg har gode og effektive dager for tiden. Jeg slapper av ca en time hver dag. Det er litt i underkant av hva jeg bør men sånn går no dagan. Jeg er ellers en som liker å ha system. La oss ta rutinene mine-en vanlig ferdig på jobbrutine. Jeg passer på å legge nøkkelen i den framste lomma på jakka mi så tar jeg på meg fjellskoene mine og broddene om det skulle være nødvendig... nei nå ble jeg trøtt du gitt... sover litt jeg nå.. kommer tilbake med mer i morgen =)

Faktisk

Jeg syns det er godt å vite at jeg selv bestemmer over meg selv. Det som kan skade meg evt. gjøre meg mindre glad er de negative tingene/folkene jeg selv lar meg påvirke av. Mitt motto for tiden er; bli mer tankeløs(slutte å gruble) og holde meg til kjærnens indre (da tenker jeg ikke fotball nei-selv om jeg tydligvis klarer å bli observert av halve norge i kjærnens indre)

Rettferdighetens originalitet

Gikk til jobb i dag, tenkte på rettferdighet.

Hvis du vil andre godt kan du brått havne i grøften snillisme. Hvis noen andre syns du vil deg selv for mye godt mener de at du er havnet i grøften egoisme.

Visdomsord fra meg: Det å ville seg selv godt vil si å få lov å være seg selv. Det at noen andre ikke liker avgjørelsen din trenger ikke bety at de ikke kan respektere deg og være glad i deg. Dette høres ut som store og fine ord, og vi alle er jo folk som respekterer hverandre…. Eller kanskje ikke.

La oss ta de som på menneskespråket kalles ”spleisere”. De tilbyr deg å spleise (gjerne) på en bursdagsgave, og etter du har betalt for den spør de om du vil ha penger for den.

Du svarer

JA.  Du er en egoist som sier ja! Har du virkelig ikke noe bedre å gjøre enn å ta fra fattige meg pengene mine, tenk litt på meg da sier spleiseren! (Egentlig er det jo helt rettferdig å si ja, da spleiseren fikk deg til å kjøpe en dyrere gave enn din lommebok tillater) Du kan velge mellom å være rettferdig og si ja, eller å bli sett på som en egoist!

  NEI: Du gjorde som enhver rettferdig nordmann bør gjøre, i alle fall føler du at det er det spleiseren og spleisers venner hinter om i sitt spørsmål. Spleiseren  trenger jo tross alt pengene sine mer enn du, av en eller annen ugrunnet grunn.

 

Hvis du kom i fare for å svare ja så skjer mest sannsynlig dette:

Ironisering over den konkrete situasjoner. Jeg har lyst å kalle det analogi. Selv om det sikkert er feil bruk av ordet. Men snylteren/ eller snylter2 som er snylterens allierte (gjerne sms allierte) kritiserer en fiktiv person som visstnok er grådig. Den fiktive personen er i en annen årstid, har en annen alder og er gjerne av det annet kjønn for at spleiseren skal klare å forkle/maskerer den intensjonelle samvittighetstriggeren hos uspleiseren. Og siden det i de fleste fiktive situasjoner alltid eksisterer to sider av en sak så kritikken høres berettiget ut vil dårlig samvittighet utløses hos uspleiseren.

Har du sagt nei har du mest lyst å ta igjen med samme mynt for at spleiseren skal kunne skjønne at det egentlig er ganske frekt og urettferdig. Men det er dødfødt. Spleiseren er nemlig mester i å rettferdiggjøre sine egne handlinger. For får du dårlig samvittighet av spleiserens lumskheter så slipper han å få dårlig samvittighet. Det vil jo bare være bortkastet!

 

Moralen er: enten så spleiser du eller så spør du uspleiseren om å gi deg det gratis. Hvis ikke så kan dere uspleisere tenke på at dere gjør andre uspleisere en tjeneste gjennom å svare JA! Så kan ”spleise”-begrepet gå tilbake til dets opprinnelige betydning

MinDel i Verden

Mitt hovedannliggende er å få lov å sette ord på de beskuelser som skjer i løpet av min hverdag.

Hverdagen er tross alt min del i verden. Her inn kan jeg få lov å fortelle det jeg ikke rekker i løpet av en dag. Enten fordi det ikke er noen der akkurat da jeg får et behov for et verbalt utløp, eller fordi det ikke "passer seg" i den settingen jeg skulle befinne meg i. Stort sett handler det om nummer to. Jeg har jo tross alt mobiltelefon!