Hissigpropp

I dag stod jeg opp til skikkelig rett tid (før kl 7) og gjør mine vanlige morgensrutiner, som min samboer så lett observerer at jeg tusler inn på kjøkkenet, åpner verandadøra (for å går som en zombie inn i dusjen og kommer ut som et våkent menneske! 

Jeg ble sittende litt for lenge med årninga mi foran pcn å fikk bittelitt smådårlig tid. Er skikkelig treig til tider! men så fant jeg ut at det jeg skulle gjøre i dag ikke kunne gjøres fordi jeg manglet arbeidsoppgavene mine og fikk de ikke! aaaaaa så sur jeg ble. Det værste var at de arbeidsoppgavene mine var på et sted der en person som jeg kjenner godt befinner seg så jeg lot det gå utover den personen. 

Min stakkars samboer turte så vidt å snakke til meg mens jeg kjefta i telefonene. Vi er ganske forskjellig når det kommer til temperament jeg og samboern min. Jeg har et enormt følelsespekter når det kommer på den siden av skalaen og noen ganger så må jeg bare få ut frustrasjon gjennom å være sur og kjeftete. 

Poenget er at jeg er lei for det. Sorry til du som fikk den kjeften. Du fortjener det minst av alle i verden men har sikkert fått det mest av alle i verden! er skikkelig skikkelig glad i deg og tusen takk for alt du gjør for meg!