Rettferdighetens originalitet

Gikk til jobb i dag, tenkte på rettferdighet.

Hvis du vil andre godt kan du brått havne i grøften snillisme. Hvis noen andre syns du vil deg selv for mye godt mener de at du er havnet i grøften egoisme.

Visdomsord fra meg: Det å ville seg selv godt vil si å få lov å være seg selv. Det at noen andre ikke liker avgjørelsen din trenger ikke bety at de ikke kan respektere deg og være glad i deg. Dette høres ut som store og fine ord, og vi alle er jo folk som respekterer hverandre…. Eller kanskje ikke.

La oss ta de som på menneskespråket kalles ”spleisere”. De tilbyr deg å spleise (gjerne) på en bursdagsgave, og etter du har betalt for den spør de om du vil ha penger for den.

Du svarer

JA.  Du er en egoist som sier ja! Har du virkelig ikke noe bedre å gjøre enn å ta fra fattige meg pengene mine, tenk litt på meg da sier spleiseren! (Egentlig er det jo helt rettferdig å si ja, da spleiseren fikk deg til å kjøpe en dyrere gave enn din lommebok tillater) Du kan velge mellom å være rettferdig og si ja, eller å bli sett på som en egoist!

  NEI: Du gjorde som enhver rettferdig nordmann bør gjøre, i alle fall føler du at det er det spleiseren og spleisers venner hinter om i sitt spørsmål. Spleiseren  trenger jo tross alt pengene sine mer enn du, av en eller annen ugrunnet grunn.

 

Hvis du kom i fare for å svare ja så skjer mest sannsynlig dette:

Ironisering over den konkrete situasjoner. Jeg har lyst å kalle det analogi. Selv om det sikkert er feil bruk av ordet. Men snylteren/ eller snylter2 som er snylterens allierte (gjerne sms allierte) kritiserer en fiktiv person som visstnok er grådig. Den fiktive personen er i en annen årstid, har en annen alder og er gjerne av det annet kjønn for at spleiseren skal klare å forkle/maskerer den intensjonelle samvittighetstriggeren hos uspleiseren. Og siden det i de fleste fiktive situasjoner alltid eksisterer to sider av en sak så kritikken høres berettiget ut vil dårlig samvittighet utløses hos uspleiseren.

Har du sagt nei har du mest lyst å ta igjen med samme mynt for at spleiseren skal kunne skjønne at det egentlig er ganske frekt og urettferdig. Men det er dødfødt. Spleiseren er nemlig mester i å rettferdiggjøre sine egne handlinger. For får du dårlig samvittighet av spleiserens lumskheter så slipper han å få dårlig samvittighet. Det vil jo bare være bortkastet!

 

Moralen er: enten så spleiser du eller så spør du uspleiseren om å gi deg det gratis. Hvis ikke så kan dere uspleisere tenke på at dere gjør andre uspleisere en tjeneste gjennom å svare JA! Så kan ”spleise”-begrepet gå tilbake til dets opprinnelige betydning