Jeg var på legen for ca en mnd siden pga noe "akutt" om man kan kalle det noe slikt. Ikke noe alvorlig altså men noe som trengte rask behandling. Denne mnd tenkte jeg å ta et rutinebesøk og kom inn med blanke ark for å skissere mine problem. Når jeg fortalte hva som var i gjærde anklagde han meg (implisitt men ekstemt tydelig for en retoriker) for å ha unnlatt informasjon ved forrige legebesøk. Jeg ble forfjamsa og svarte noe litt småbarnslig og unnskyldte meg. Men skjønte etterhvert raskt hva som var i gjerde. For det sluttet ikke med det. Han anklagde meg for ditt og datt og ble jammen bevisst utsatt for den verste hersketeknikken jeg har vært med på på i nyere tid! Jeg svarte profesjonelt og høflig på spørsmålene og for hvert slag så hadde jeg språkskjoldet oppe og det virket som om han ble lamslått hver gang, han vart jo så taus! Hans kunnskaper rundt dette spesifikke skjoldet hadde rustet.
Det slår meg igjen hvor utrolig makt språket vårt har. Fordi jeg kjenner flere språklige rutiner blir jeg ikke satt ut eller føler jeg meg ikke så veldig dårlig når en "akademiker i dette tilfelle en lege" bruker meg som middel for å tilfredsstille et eller annet uboosta ego. Then again; på det legekontoret jeg benytter meg av er det jo flust av de som ikke kjenner til det norske språkets hemmelige insinuasjoner. Så en kan godt si at Norge er et demokratisk land for de som kjenner alle systemer. Men fader så tar vi jammen bare vare på de som har mulighet til å ta vare på seg selv. Gleder meg til vi får en ny Robin Hood i Norge! For han er fraværende!!
Og for å sammenfatte innlegget: hun i skranken ble paff når hun skjønte at skolen jeg jobber på var arbeidsgiver og ikke min utdanningsinstitusjon.
Det er nesten mer fristende å dra tilbake og verbalisere tilbake nå enn å skifte lege men jeg kommer nok til å gjøre det sistnevnte ja.
Tufsedufser! !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar