søndag 12. september 2010

Å snakke om noe

Det å snakke sammen er en utfordring. De fleste kan man snakke med om mye. Nå er snakking et relativt stort begrep som handler om en identitet. Det er også mange situasjoner man kan referer til.
Nå er det å snakke til alle som er inn. Det er særlig blogg og selvrealisering, mote-som i se ned på umote, penger og makt som gjelder. Åhhh men det var jo det samme som gjaldt i AtHen når sokrates hang rundt. Greit nok
Men hvorfor er man ikke ærlige i det minste? Når man snakker sammen så kan man jo i det minste være ærlige. Når jeg leser på blogger og artikler så leser jeg ofte kommentarene fordi det er der man finner ærlige svar. DA kan man være anonym og skrive det man vil. Men gi meg no en femmer, hvordan klarer man å være så utrolig frekke på nett og skriftlig når man muntlig smiler og ser på hverandre og alt virker "tilsynelatende" bra. Greit det er sykt mye usakelige kommentarer på alt mulig rart. Rent underholdende kan det være å lese de whitetrashytringene som kommenterer den ene digresjonen etter hverandre. Kommentarer uten saklige argument og ressonementene minner mer om en hønseflokk uten hane eller haud..Man har jo endel undervisningsmateriale å gå etter da! "lær av andres feil"- prinsipper. Men når man snakker så kan man jo komme med en motkommentar! åsså får man slutt på alle de derno unødvendige missforståelsene. Man kan snakke ut om komplekser meg her og komplekser meg der. Så fremt ikke motstanderen er heilt kake da.

Flaxidaksi at united bakeries er i nærheten da, sa brura

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar