Verdi

Det er mye og mangt en skal bruke det man har av tid på. I det siste har jeg tenkt litt tilbake på den tiden da jeg drev med musikk. Den ligger på hyllen nå, og der ligger den trygt. Den tiden da perfeksjonisme og dialog med de riktige menneskene var viktig. Jeg fikk bare et bittelite innsyn i den verdenen. Jeg åpnet på en måte døren, ramla over dørstokken og rygget raskt? tilbake.

Uansett hvilken beskjeftigelse man driver med så vet jeg at alle snakker om og ser opp til de som er i det rommet som den døren fører til. Noen er så klart skapt til å gå inn, være der og forbli inne i det rommet. Rommet har likevel begrenset plass så dette gjelder ytterst få. Samtidig er jeg sikker på at samfunnet ville være meget fattig uten det rommet så jeg er nok litt delt i mitt syn på menneskene i dette rommet.

Likevel så lurer jeg på hvorfor det er så lang kø utenfor døren. Og det er jo de merkeligste folk som står der som vi ser er for høy eller for bred for dørens størrelse. Eller for lav til å komme over dørstokken, hva gjør de der? Hvordan klarer de å komme seg inn? Det som kjennetegner personene inne i dette rommet er jo at de har et talent, de tar stor plass, manipulere seg forbi og har ikke tanke for noe annet enn "målet helliger middelet", et sitat som passer inn der. Samtidig er dette de optimale av det optimale. Ingen situasjon slår den i dette mystiske rommet!

Men det jeg fikk innsikt i, når jeg lå og kava på dørstokken var alt det der var jo bak meg, det jeg hadde snudd ryggen til. Det var jo det som var eventyret! Det var en helt utrolig fascinerende uutforsket verden bak meg og den tillot at jeg kunne være meg. Da jeg bestemte meg for å forbli i ryggeposisjon forstod jeg også at jeg tillot denne verdenen å være like verdifull som den andre. Ja, egentlig mye mer verdifull enn den andre. Her kunne jeg bruke tid på de jeg er glade i. Være tilstede for mennesker som trengte meg. Få lov å bruke mange sider av meg. Dette høres jo enkelt ut og leser vi om et eksempel i en bok tenker vi jo at det er jo dette som er fasitsvaret. Men da må jeg stille meg spørsmålet som jeg stilte tidligere; hvorfor er det så lang kø utenfor dette rommet?

Selv om boka kan virke litt tung anbefaler jeg de som er på vei inn i det lille rommet å lese "Seierherren står alltid alene" P.C.