-Leger er de som gjerne vil redde mennesker. Kanskje fordi noen de kjente ikke ble reddet?
-Psykologer har gjerne en broket fortid
-Lærer var ikke de som ble sett mest og heller ikke de med mest iq som aftenposten så fint la det fram
-så har vi ernæringsfysiologene, de som ikke er redd for sukker?
Kom over en slik blogg.
Damen har for all del et poeng. Ikke noe nytt ved poenget. Meen det som kanskje understreker noe av det over må være
"Vi må jo kose oss!
24/10/2011 av camillaandersen
La meg bare ha en ting klart før jeg begynner: Jeg er ingen lavkarbo-fan og heller ikke fanatisk. Men jeg er ganske fortvilet. Fortvilet over hvor mye sukker ungene mine blir utsatt for i hverdagen. Jeg føler meg til tider så maktesløs og skulle enkelte ganger ønske jeg ikke visste noe om kosthold."
også kommer vi til høydepunktet i innlegget
Hvorfor må vi alltid servere søte ting når vi skal “kose oss”? Hva slags signal sender vi til barna våre? Hva slags holdninger bringer vi videre?
Jeg hører foreldre si at det ikke er så nøye fordi barna “løper det av seg”. Det kan hende det stemmer kalorimessig, men hvis disse søte varene fortrenger annen, næringsrik mat, kan du ende opp med at barnet får for lite næring. I tillegg skal man huske på at de vanene man gir barna mens de er små, tar de med seg videre. Når barna blir eldre og kanskje ikke løper så mye som nå, vil disse søte varene fremdeles være noe de naturlig inkluderer i kostholdet sitt. Kanskje til og med i litt for store mengder. Og da kan man risikrere for eksempel at de utvikler overvekt.
hentet fra http://camillaandersen.wordpress.com/
Takk Gud for de reflekterte samfunnsborgerne i Norge som utrykker bekymring for de store utfordringene her i livet. Setter ting i perspektiv det her.
mandag 14. november 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar