Uønsket

Hva man ønsker seg?

Noe av det rareste i Norges samfunn er hvordan voksne mennesker kommuniserer hvem som er ønsket og hvem som ikke er ønsket. Stort sett handler det om hva vi snakker om og hvordan vi snakker om det. Hvem vi inkluderer og hvem vi ser på når vi prater. Hvor mange ganger har en ikke lyst til å bare bable i vei med noen man kjenner fra før i steden for å ta hensyn til den andre som er litt annerledes. Hvor mange ganger har en ikke vært på et kurs/sted/studie der en selv er den andre som blir stående litt for seg selv her og der. Vi som er voksne klarer likevel stort sett å leve med slike situasjoner i større eller mindre grad. Vi forstår hvem som gjør hva og er man i et psykoanlytisk øyeblikk kan man til og med driste seg til å forklare hvorfor en opplever det en gjør. Det mest fascinerende er hvordan en kan se både barn og ungdom stille spørsmål til hverandres oppførsel i slike øyeblikk. Hvordan de kan vedkjenne og erkjenne at noe er galt og at de har gjort noe galt og hva de skal gjøre for å rette opp i det. Hmm
det klarer jammen ikke mange voksne jeg kjenner. Ikke engang de som er utdannet til å forebygge sånn oppførsel!