Mannhild

De siste dagene har jeg malt vinduskarmer opp i mente. Noe som e aldri har gjort før. Skjønner ikke helt hvorfor men altså jeg tror at mamma og pappa til en hver tid har skånt meg for alt sånt arbeid. Både lillesøster og lillebror har vært med pappa på jobb og gjort manneting men for meg har det aldri vært aktuelt. For en stund tilbake hørte jeg litt med pappa om hvorfor jeg aldri hadde liksom vært med og han sa litt sånn forsiktig at det hadde nok sammenheng med at jeg er mer sånn lage mat person. Og jeg kunne ikke vært mer enig.

Men nå på 5.døgnet så føles det likevel litt bra å ha gjennomført så mye maling.

For å være helt ærlig har jeg ikke vært lett med min kjære de siste døgnene. Jeg har insistert på motivasjon hele tiden og krevd skryt. Jeg har gått i meg selv og tenkt: nå er du voksen, dette hører til voksenlivet-mens engelen på andre skuldren har hintet om det varme været og yr viser at sommeren er på hell, siste bademuligheter osv osv.

Men ja det er altså helt greit har jeg kommet til. Jeg får heller få på meg litt brunkrem om det skulle bli for gale. Og for å se det fra den rosablogg siden; jeg har nå sikkert fått litt armmuskler =)

Lurer på hvor jeg skal trene fra høsten av forresten. Hm

Jaja nå er det stort sett bare listverk igjen før jeg kan starte på vinduspuss og støvvask.. :/

Har forresten verdens beste mann!! Digger å være gift med han :)