tirsdag 24. august 2010

prioriteringer

Jeg lurer på hva som får folk til å prioritere hva her i livet. Sånn som verden er blitt i dag så prioriterer vi jo vekk familie og fram venner. Vi prioriterer opp jobb og arbeid og ned hverdagsfri og henging. Det er ikke noen ny klisje at man gjør sånt. Men likevel så tenker jeg at en bør være gjennomtenkt på valgene en tar. Nå har jeg bodd 8 år vekke fra byen min. Jeg vet at jeg har gått glipp av utrolig mye. Det er med tungt hjerte jeg forstår at jeg ikke nødvendigvis kan kalle det "hjem" lengre. Det er 1000 artikler på hvorfor vi "nye" oslolendinger (noe jeg virkelig ikke ønsker å verken vedkjenne meg eller kalle meg for jeg er ikke så veldig begeistret for oslofolk! men jeg har jo fulltidsjobb her, leilighet og folkeregistrert her så jeg er vel så å si litt osloperson.. nei )aldri kaller oslo vårt hjem. Det er bare et oppholds sted. Vi blir jo ikke her. Selv om livet vårt er her nå. Jeg lever et veldig innholdsrikt liv. Jeg kunne ikke drømt om mer spennende jobb og bedre ektemann! I tillegg har vi et ekstra husmedlem på besøk, noe som gjør livet enda mer bra! Det er likevel med tungt hjerte jeg må si at jeg bor i Oslo og dette er hjemmet mitt nå. Men følelsen, og loyaliteten min vil aldri høre til her. Men jeg har det veldig bra her, sånn midlertidig. Så får vi se hva framtiden bringer.

1 kommentar:

  1. Kan jeg nikke veldig gjenkjennende til. Jeg har jo en dobbel greie - både by og land, liksom. Jeg har bodd her i seks år.. Men jeg er ikke dansk. Vet ikke om jeg savner Ålesund eller Trondheim mest, men det er jo mest folk jeg er glad i, i Ålesund.. Men som det er nå, så lever jeg helt kurant i København!

    SvarSlett