No fikk e jammen lyst til å lese bloggen min.
Er rart det her med en ny høst. Hvordan spenningskurven stiger og synker alt etter dagsformen. Når en akkurat føler at nå, nå! er det gjort, jeg er ikke så verst egentlig, så detter det en overraskelse i fanget som bare knuser den lille følelsen av mestring og krever at du biter sammen tennene og øver deg på å nå enda et hakk høyere. Husker når jeg begynte med musikkteori og notelære, når jeg endelig trodde jeg hadde forstått det! Da kom et nytt unntak eller en ny regel. Litt som med tysk grammatikk. Bare at tysk grammatikk er enklere. Men samme labyrinten for å forstå.