Hvor grensen går mellom de ulike klassene i samfunnet?
Når jeg gikk på ntnu møtte jeg folk som kanskje uten å være klar over det, men mente de hadde en høyere status enn andre. Akademikernes kastesystem ble definert ut i fra politiske aktuelle temaer og hvordan temaet ble formulert. Høy faktor av orddeling og "stammespråk" definerte lavere kaste. Hvis noen kom i fare for å filosofere om hverdagens småsysler ble de degradert til lav kaste. At noen skal si noe mer meningsbærende bare fordi en har lest anerkjente filosofiske doktriner trenger ikke bety en eneste forskjell. Og hvis en lærd kommer med noe som ikke kan brukes i det virkelige liv er det ikke dai ytterste konsekvens unødvendig og bortkastet. Jeg tror at for mye ressurser går til ineffektive forskere som prøver å opprettholde sine masker som enerådende bedrevitendhet og for lite til de som faktisk har behov for det. Og hvor mye tid bruker de vel ikke på korrekturlesing?
Jeg er ingen fan av kvasifilosofi, og gremmet meg verre over pedforelesningenes unyttige beskuelser på menneske. Men de høye filosofiske strømningene må jo passe på grunnplanet for å bli meningsbærende. Med mitt sydlige temperament må jeg si at jeg er ei ekte arbeiderklassejente!
Kjenner igjen den der..
SvarSlettFolk blir så høye på pæra, ass.