"eg vett isje"

En skal jo være positiv nå i førjulstiden. Og det er jo flott og fint å være. En bør være det!
Men jeg klarer jo ikke å la være å utrykke mine tanker om enhverman da som vanlig.

Jeg synes at motiv og tema er så flott! Hva vi ser og hva vi egentlig får. Det er liksom det som ligger bak alt. I de siste tider har jeg hatt noe kontakt med vårherre og kjenner at det ikke er så verst! Han ønsker vel muligens ikke at jeg funderer på det jeg gjør men det skal ikke jeg legge meg oppi. Men sånn jeg har forstått det skal jeg vel ta ut min egen bjelke før jeg kritiserer flisa til nabon. Det får være så i denne omgang.

Jeg har utrykt dette så mange ganger før men de skulte temaene under de flotte motivene gjør meg så grenseløst sint! Det er kanskje derfor jeg trives så godt på ungdomsskole.

Det er det som gjør at jeg sliter med å oppsøke et fellesskap. Jeg klarer ikke de gladkristne formaningene om å "smila mær" sei mindre og isje sei ke du meine fordi då esje du ein rektig snill kristen sånn som Gud vil att du skal vera."
Ah! Sukk jeg takler ikke den masken! Og hvorfor er den så sykt tjukk!!?

Nei det hadde vært så mye enklere om vi hadde vært ungdomsskoleelever igjen. For det er jo slik vi er, bare at vi har lært oss å pakke det inn så veldig.