Fra Aftenposten
Jeg trodde knapt mine egne øyne da jeg så Aftenpostens forside.
Er det ingen grenser for hva lærere som profesjon skal få møte av generaliseringer og nedrakking? Min tanke gikk umiddelbart til alle mine elever som får med seg dette sammen med frokost og matpakke. Snart skal jeg inn til dagens norsktime; her kommer hun som ikke er smart nok til å forlate skolen.
Fantastisk yrke
Jaja. Jeg er lektor med åtte års universitetsutdanning. Etter fire år i videregående skole forlot jeg jobben en gang på slutten av 80-tallet, ikke fordi jeg var så smart, tvert imot fordi det var et uendelig prosjekt å få fast jobb den gangen. Men etter 20 år i en ettertraktet redaktørjobb i et av landets største forlag, forlot jeg den skuta og gikk tilbake til skolen. Der er jeg nå på femte året, og er sjeleglad for det. Å komme tilbake til skolen var for meg et karrieresprang på ulike måter: Jeg fikk en langt mer selvstendig jobb, jeg får utfordringer hver dag, både faglig, kreativt, pedagogisk, samarbeidsmessig og som leder for store grupper med ulike typer ungdom. At jeg i tillegg gikk opp femti tusen i lønn, forsterker denne opplevelsen av å bli verdsatt. At jeg som lærer hele tiden blir utfordret på meg selv som person, fordi læreryrket i vesentlig grad handler om relasjoner, ser jeg bare som en ekstra bonus.
Det er ingen tvil om at læreryrket er et av de mest arbeidskrevende som finnes. Jeg har aldri jobbet så mye som disse siste årene. I tillegg møter vi de merkeligste krav og innblandinger fra skoleeierere på ulike nivåer. Men til tross for dette: Himmel og hav så mye man får igjen. Å jobbe med fag man brenner for, med ungdommer som både gir og tar energi, er fantastisk.
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4254651.ece
søndag 16. oktober 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar