Jeg kjenner på en rastløs følelse når jeg beveger meg. I går rakk jeg å gå en tur og da fikk jeg lov å tenke litt. Det er rart hvordan jeg klarer å nedprioritere å tenke. Det gjør meg skikkelig gal rett og slett, det er som om hodet vil sprenge. Når jeg nå leser på en eksamen som gjør at hodet må aktiviserer i så intens grad som den gjør så trenger jeg den hvilen jeg kan få. I går tenkte jeg på hvordan tenkere bare blir tenker når tankene blir skrevet ned. Hvordan verdien øker til flere som faktisk får se at jeg har tenkt det jeg har tenkt. Også faktisk så er det ikke sånn på ordentlig. Tanken på at noe lurt bør tenkes gjør at jeg ikke får tenkt på det som andre ikke syns er lurt men som mest sannsynlig er lurest.
Jeg er skikkelig sliten rett og slett og lurer på hvorfor. Jeg tror det kan ha sammenheng med at jeg mikser mine tanker med hva andre vil at jeg skal tenke også blir det så mye arbeid å filtrere de ulike følelsene som henger på tankene at jeg til slutt ikke gidder; å tenke mer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar