De fleste har sikkert tenkt på dette før og sagt det på en mye mer akademisk måte. Men det får være så. Det er vel ingen tvil om at det ikke er utelukkende talent som får folk "fram" her i livet - som i fram=berømt. En må kjenne de riktige folkene, være på rett sted til rett tid og ikke minst beherske språket i retorikkens rette forstand. Det må også passe inn i samtiden - blandt! Når det kommer til skuespillere, musikere, diktere, komponister, kunstnere, politikere. Og i dag så satt jeg å tenkte på at dette gjelder jo tross alt professorer, filosofer, samfunnsviter, forskere.. ja hvem gjelder det egentlig? Hva har det å si for det vi bygger våre antakelser på? Jeg skjønner jo at alt er i en balanse for at det skal kunne fungere, og tviler sterkt på at alt og alle er korrupte. Men i disse humanistiske tider så må det vel være verdt å stille spørsmål. La oss si at noen er et geni, men de har ingen som kan bekrefte det, er den personen da et geni? Kan man være et geni uten at noen andre enn en selv vet om det? Det kan nå være en måte å bygge selvtillit på i alle fall - og andre ting. Hehe